21 Mar 2016

Norgesmesterskapet 2016

0 Comment

Fellesbilde-design2

NM vel overstått?

For mitt 15.år på rad har jeg deltatt i NM. Jeg husker tilbake til da jeg hadde fire lag; Incredible, Force, Spirit og min egen group stunt. Jeg løp fra oppvarming og konkurranse med ett lag, videre til ny oppvarming og konkurranse med et annet lag. I tillegg konkurrerte jeg selv.
Etter hvert lag var jeg nødt til å nullstille. Jeg måtte legge dårlige prestasjoner bak meg, ta med meg det gode og starte, så godt det lot seg gjøre, på blanke ark med et annet lag.

I år har jeg hatt tre lag; Incredible og Spirit, samt min egen group stunt, som har vært mer enn nok. Jeg vet ikke om det er alderen eller den enorme mengden mennesker som gjør at jeg på søndagen føler at hodet mitt er helt tomt.
Jeg blir gang på gang imponert og ikke minst overrasket over hvordan jeg taklet dette tidligere. Jeg blir også imponert over hvor mye idretten vokser og hvor flinke alle har blitt.

For meg så har 2016 vært et turbulent år. Jeg har gjort vurderinger fortløpende gjennom hele året og vurdert ting frem og tilbake.
Dette gjelder spesielt min egen posisjon og min motivasjon for idretten. Mange utenomsportslige ting har tatt oppmerksomheten bort fra gleden med idretten og jeg har stilt spørsmål ang meg selv som trener. Om jeg kan fylle forventningene som ligger der, om jeg har motivasjonen som trengs og om det er verdt det.
Mange av spørsmålene er oppe til vurdering hvert år og hvert år så er mitt perspektiv og verdier litt annerledes enn året før.

Det var derfor så godt å kjenne på følelsen som alltid oppstår rundt NM. Følelsen av at du er spent, engasjert, nervøs og konsentrert.
Jeg tror nok alle som er involvert i cheerleading vet hvor altoppslukende det er. Den siste uken før NM er det vanskelig å jobbe. Hjernen jobber på spreng og du sover urolig. Du føler at de eneste du har noe til felles med er menneskene rundt deg på laget og innenfor sporten. Du er opptatt av hva de andre gjør, hva vi selv gjør, om vi burde ha gjort noe annerledes, om vi burde endre. Du gleder deg til å vise Norge hva dere har jobbet med og du gleder deg til å se alle de andre.

I tillegg så gruer jeg meg. Alle forventningene fra folk rundt. Foreldre, utøvere, publikum, dommere og støtteapparat.
Etter mange år i toppen er disse forventningene en motivasjon, men også et ekstra stressmoment og en frykt for å ikke innfri. Disse forventningene er baksiden av det å ha levert tidligere. Dette er noe jentene, meg selv inkludert, er fullt klar over og som kanskje er den største utfordringen av de alle. Heldigvis så gikk det veien i år også, og følelsene i ettertid er blandet.

Å delta i et NM føles som en vaskemaskin. I perioden før og på NM er man innom en verden av følelser.
Du tar upopulære avgjørelser, endrer, vurderer, kjefter, er frustrert, glad, imponert m.m. Jeg prøver å ikke tenke på resultater, men tanken er der, som en elefant i rommet, hele tiden.
Både utøverne og vi som trenere er fullt klar over hva som forventes.  I tillegg har vi enormt høye forventninger til oss selv og hva vi ønsker å levere.
Det er kanskje derfor mandagen etter NM føles litt tom, selv med gull rundt halsen.

Som Spirit og landslag har vi fortsatt en lang vei å gå. Mens de andre har noen treninger fri skal vi i gang med en ny oppkjøring. En oppkjøring som er hardere og mer intens, både fysisk og psykisk, enn den vi nettopp er ferdig med. Vi er fullt klar over hvilken periode vi går inn og vi er fullt klar over at vi kommer til å bli slitne.

Trening og konkurranse er en berg- og dalbane av følelser og selv om resultater og plasseringer tar mye plass og oppmerksomhet, er det ikke disse vi støtter oss til når vi ser tilbake. Det er prosessen bak, veien dit og menneskene rundt oss vi minnes, og som driver oss videre. Det er dette vi tar med i bagasjen. De små øyeblikkene på hver treningsøkt, på hver reise og på hver konkurranse. Det er disse øyeblikkene som legges i sekken og blir mat og motivasjon til neste «topp-tur». Det er denne sekken jeg som utøver og trener henter motivasjon fra og som aldri er helt tom. Jeg tror det er viktig at trenere minner seg selv på dette. At det er reisen, og ikke plasseringene som er det viktige, når alt kommer til alt.

Landslaget og Spirit har nå hatt treninger tirsdag, torsdag, fredag, lørdag og søndag. Vi har trening i kveld og i morgen før vi tar en velfortjent ferie for å lade batteriene og fylle sekken til nok en oppkjøring mot Worlds og VM.

Helt til slutt vil jeg gratulere alle lag med gode prestasjoner i NM og ønske alle en god påske!

– Jeanette Bendiksen

[top]